NVIM

Velg språk

  • no_NO
  • en_GB
  • de_DE

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

Søk

Du er her:

Vassdragsvern

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum har vassdragsvern som et viktig tema. Med vassdragsvern menes vern av vassdrag mot kraftutbygging. Et vassdrag er et sammenhengende system av bekker, elver, innsjøer og isbreer.

 

Opovassdraget ved Låtefoss Opovassdraget om vinteren. Foto: Harald Hognerud NVIM

 

 

 

Vassdragene har og har hatt mange funksjoner i Norge. Vi kan nevne: vannforsyning, fiske, transport, tømmerfløtning, kraftproduksjon og rekreasjon. 

Opo-vassdraget nedre del mot Odda sentrum        Espelandsfossen i Opo-vassdraget i Odda        Vidfoss i Opo-vassdraget ved Hildal i Odda
 

Vern eller kraftutbygging?

Norge er et vannland med 4 000 vassdrag og 250 000 innsjøer. I dag er 387 vassdrag vernet mot kraftutbygging. Nesten all elektrisitetsproduksjon her i landet er basert på vannkraft. Norge det høyeste forbruket i verden av elektrisitet per innbygger.

Konflikten mellom vern av vassdrag eller bruk av vassdraget til kraftproduksjon skaper store diskusjoner i samfunnet. På 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet var det for eksempel strid om Mardøla- og Altautbyggingen.

 

 

Hva er verneplan for vassdrag?

At et vassdrag er vernet betyr at det ikke kan gis konsesjon (tillatelse) til kraftutbygging. Den første verneplanen for vassdrag kom i 1973. Med verneplansvedtak av Stortinget i 1980, 1986, 1993 og 2005 er nå 387 vassdrag vernet. Disse vassdragene utgjør et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur.

 

 

Hvorfor blir vassdrag vernet?

Grunnene til at et vassdrag er vernet kan være mange. Det kan ha særlig betydning for naturvitenskap, ha spesielle landskapskvaliteter, betydning for friluftsliv, kulturminneinteresser m.m. All kraftutbygging i vernede vassdrag er meldepliktig etter Vannressursloven, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal vurdere alle planer for utbygging.

 

Låtefoss panorama

Låtefossen i Opovassdraget. Foto: Harald Hognerud NVIM

 

Vern av vassdrag betyr altså i denne sammenheng vern mot kraftutbygging. Stortinget har imidlertid understreket at det kan være behov for å verne vassdrag også mot andre former for inngrep, dersom disse er med på å undergrave verneverdiene. Inngrep i vassdrag er samlebetegnelse på fysiske tiltak som foregår direkte i elva eller i kantsonen langs vassdraget. Eksempler er vei- og brobygging, masseuttak og vannforsyningsanlegg.

 

 

Hvorfor ble det nødvendig med slike verneplaner?

Arbeidet med vern av vassdrag ble satt i gang rundt 1960. Landet var da inne i en periode med omfattende vannkraftutbygging. Det var nødvendig med en nasjonal plan for å bevare noe av vassdragsnaturen urørt.

Tysso I kraftverk på vasskrafta.no

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum
Naustbakken 7, 5770 Tyssedal
Telefon: 53 65 00 50
post@nvim.no