Du er her:

Industristedet Tyssedal

Tyssedals historiefortellende betydning er ganske unik i norsk sammenheng.

 

Tyssedal i juli 2018 Tyssedal i juli 2018. Foto: Anne Gravdal Kraftmuseet

 

 

Tyssedal er et svært oversiktlig lokalsamfunn hvor den historiske utviklingen kan leses tydelig i de fysiske omgivelsene. Også bygningshistorisk er Tyssedal unik i norsk sammenheng.

 

 

"Industrisamfunnet Tyssedal er et av de markante eksemplene på framveksten av den moderne industrinasjonen Norge etter unionsoppløsningen i 1905".

Riksantikvaren

 

 

Tyssedal 

Tyssedalslandskapet er et dramatisk landemerke i Sørfjorden. Daldraget som utgjør Tyssedal ligger klemt mellom Tyssenuten (936 m.o.h.) og Tveitanuten (1050 m.o.h.). Dalens retning mot øst/sørøst gjør at morgen- og formiddagssol strømmer nedover dalen. Platået under Tveitanuten trer fram som et markant landskapselement. Herfra har man full oversikt over Tyssedal.

 

Tyssedal med Tyssenuten og Tveitanuten

Tyssedal etter første del av utbygginga i 1908. Foto: Kraftmuseet arkiv

 

Norge og Vestlandet hadde sin glanstid som turistmål i siste halvdelen av 1800-tallet. Odda og Tyssedal hadde også sin vesentlige del av denne turismen.

 

Det var først og fremst tyskere, engelskmenn og franskmenn som fant denne eksotiske, ville og vakre naturen fascinerende. At Keiser Wilhelm den II var en flittig gjest, er velkjent. Turistene kom med hotellskip og ble skysset med hest og kjerre rundt til de store attraksjonene.

 

Tyssedal og Skjeggedal med Tyssestrengene og Ringedalsfossen var klart blant de mest attraktive målene. Turismen ga også kjærkomne inntekter til de fastboende. Det er ikke usannsynlig at prominente turister med gode kontakter videreformidlet hvilke rikdommer og potensialer som lå i norske fjell og fosser. 

 

 

Gamle bilder fra Skjeggedal Tyssestrengene i Ringedalen. Foto: Kraftmuseet arkiv

 

For utenlandske industrietableringer var tilgangen på sikker og rimelig energi en av de viktigste lokaliseringsfaktorene. Teknologien for å utnytte fossekraften til elektrisitet var allerede utviklet, og mulighetene i Skjeggedal var unike, med Hardangervidda som et enormt nedslagsfelt for oppsamling av vann.

 

Sam Eyde startet utbyggingen av Tyssovassdraget og verdens største demning som den første generaldirektør for Tyssefaldene. Kraftteknologi og utenlandsk kapital ble forent med de lokale naturressursene og nordisk arbeidskraft med solide steinhoggerkunnskaper.

 

 

Bygging av Ringedalsdammen Bygging av Ringedalsdammen 1910-18. Foto: Kraftmuseet arkiv

 

 

Utbygginga av fossekrafta var lokalsamfunnene Tyssedal og Oddas opprinnelse. Den var også vesentlig og avgjørende for det industrielle gjennombruddet i Norge. De fysiske konsekvensene av denne viktige delen av Norges historie har manifestert seg i Tyssedalsamfunnet der historien på mange måter kan leses som en åpen bok. Slik sett kan Tyssedal betraktes som et monument over tidlig norsk vannkraftutbygging og over framveksten av det moderne industrielle Norge.

 

Fra Stedsanalysen "Et levende Tyssedal"  2001

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Kraftmuseet

Norsk vasskraft- og industristadmuseum


Naustbakken 7, 5770 Tyssedal
Telefon: 53 65 00 50
post@kraftmuseet.no