NVIM

Velg språk

  • no_NO
  • en_GB
  • de_DE

Søk

Du er her:

Tre generasjoner kalkovner

Brent kalk er viktig  i karbidproduksjonen. Smelteverket har hatt ulike ovnstyper opp gjennom årene.

Bildet er tatt fra Røldalsvegen ved Bøgarden. Det viser tre generasjoner kalkovner. 

 

Fanehjelmsovnar - kalkovnar i Odda


Til venstre ser en seks tegelsteins Fanehjelmovner i en felles bygning, en gang bygning 15, og til høgre står en frittståenede Fanehjelmovn, en gang bygning 16. Mellom disse ser en fra venstre Priest-kalovnen som var bygning 62 og så tvillingovnene kalkovn I og II, bygning 52 (til venstre) og bygning 51.

 

Helt til høgre ser en litt av Omlastningstasjonen som er en del av transportløypa for kalkstein, men også der hvor utskilt kalksubb (understørrelser) ble utlastet til bl.a. for brukt til vegdekke (grusing).

Sprengt ned
Fanehjelmovnene som en ser her ble reist da Alby United Carbide Facory Ltd. (Karbidfabrikken) utvidet i åra 1912-14. De ble revet i ca. 1957 etter at kalkovn I og II var satt i drift. Ovnene ble revet ved sprengning, den første i to omganger ved en ladning midt oppe på ovnen og så i bunn. På resten ble det bare plassert en ladning i bunn. Disse sprengningene var rene folkeforlystelse og på fortauet der Folkebadet er i dag var det samlet en god del publikum

 

CO2-gass som "tilleggsprodukt"
Den oljefyrte Priest-kalkovnen ble igangsatt august 1950 da de gamle Fanehjelm-kalkovnene trengte avløsning, men også med tanke på levering av nødvendig CO2 gass (kulldioksyd) til den nye Dicyfabrikken (dicyandiamidproduksjon). Ovnen ble aldri noen suksess da den var kresen på kalksteinstørrelsen og den ga mye finstoff slik at mye verdifull stein ble kjørt på Tippen. Den ble allerede i 1956 erstattet av 2 nye kalkovner, ovn I og II, som ble levert av det tyske firmaet Warmställe Steine und Erden. De var basert på "mixed" fyring som gikk ut på at kalksteinen ble blandet hard grovkoks.

 

 

Ombygd til HC-ovner og fjernvarmeleverandør
Ovnene ble senere ombygget etter amerikanske Union Carbide sin patent til Hight Capasity (HC) ovner og kunne da fyres med CO gass fra karbidsmelteovnene i tillegg til olje. Denne energien ble tilført på to brennernivåer og av den grunn ble ovnene påbygd med 3 "etasjeskiller" slik ovnene er idag (2009), hvor de to øverste etasjene er brennernivåer og det nederste er kjølenivå. Kjølevannet herfra ble i sin tid brukt til oppvarming av gågata i Odda slik at den var snø- og isfri vinterstid.

 

Ellers kan en merke seg at det i 1956 var ingen beplantning på innsiden av smelteverksgjerdet, men derimot en poppelallé på utsiden. 

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Kraftmuseet

Norsk vasskraft- og industristadmuseum


Naustbakken 7, 5770 Tyssedal
Telefon: 53 65 00 50
post@kraftmuseet.no