NVIM

Velg språk

  • no_NO
  • en_GB
  • de_DE

Søk

Du er her:

Jul i Odda i gamle dagar

I Odda Mållag sin bokserie "Odda i manns minne" finner vi historier og anekdoter fra jula i Odda. Her kan du lese noen av disse. Bøkene får du kjøpt i butikken på kaien i Tyssedal eller hos Odda Mållag odda-mallag.no

Juleutstillinger

 

Odd Slåttelid forteller.

Vi som var unger på 1920-30 tallet snakka ofte om juleutstillingene. I vårt nærområdet var det spesielt kjøttbutikkene: Samvirkelaget, Melkeraaen og Hovland. Utstillingene ble laget til på lørdagskveldene - så om søndagsmorgenene de siste ukene før jul var det å gå rundt for å se på hva den enkelte hadde fått i stand. 

Alle forretningene dengang gjorde mer ut av juleutstillingene i helgene. Det var nok en liten konkurranse om å ha den som falt best i smak.

Dengang var det spesielle kjøttbutikker. Der var alle mulige slags pålegg, kunstferdig arrangerte grisehoder og spekeskinker hvor det var skåret ut forskjellige mønster og bilder i svoren. Det var riktig så en kunne bli sulten.

Juleutstilling i Trondheim i 1950

Her ser vi en typisk vindusutstilling til jul i 1950. Bildet er fra Trondheim og tilhører Schrøderarkivet - Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

 

 

Utstillingsvindu på Glade Hjørna i Odda Utstillingsvindu i Odda på 1950-talet. Foto: Bjarne Eidnes NVIM arkiv.

 

 

Julestemning i byen

Etter julegateopninga i 1949 kom HF med denne kritikken:

"Etterpå ble butikkvinduene beskuet med den oppmerksomhet de har krav på den siste søndagen før jul. Ja, større oppmerksomhet enn vinduene har krav på også....for du store verden så dårlige juleutstillinger mange av butikkene hadde i år. Det veltet med varer i vinduene, og det fantes ikke plan over det. Med et par hederlige unntak, manglet vinduene totalt stil og fantasi. Det hederligste unntaket var vel Brødr. Melkeråens slakterforretning. Der hadde en virkelig fått noe ut av en såpass ubekvem materie som rullepølser og skinker. Det trengs visst imidlertid ikke noen stil over juleutstillingene i år. Varene selger seg sjøl. Alt en god stund før butikkene åpnet mandag morgen, stod det kø utenfor en rekke av dem. Lengst var køen utenfor de forretninger som hadde appelsiner. Men ennå er det ikke appelsiner nok til alle kortene (rasjoneringskort). Alt i løpet av en times tid var de fleste butikkene utsolgt.

 

Lars Mannsåker fortel om arbeidet sitt hos Reisæter:

 

I 1960 blei fjersynssendingar offisielt opna i Norge. Ein av hovudsendarane som blei sett i drift var Lønahorgi på Voss. Sendaren skulle dekka Sørfjorden og Odda. Ein omformar ovanfor Grimo skulle formidla signal inn til oss. Denne omformaren var lova i drift i april 1965. I 1963-64 starta L.L.Reisæter ny radio- og TV-butikk i Odda under namnet TV-RADIO-SENTRUM.

Fjernsyn var alvorlege greier den gongen, også økonomisk. Billigaste apparat var Phillips til 2000 kroner. Toppløn på rundskifta på Zinken var 18 000 kroner i året. Folk kjøpte fjernsynsapparat på avbetaling. Det tok ei tid før fargefjernsynet kom, men folk var opptatt av det. Reisæter si juleutstilling var nok den mest populære det året....

I eit "tomt" TV-apparat greidde vi å få vist smalfilm slik at det såg ut som fargefjernsyn. Vi hadde bare eit problem; Folk måtte ikkje sjå at filmane var speglvende. Derfor sende vi helst Donald Duck-filmar. Det var så mykje folk utanfor Reisæter sin butikk enkelte gonger at bilane ikkje kom fram. Folk gjekk på "limpinnen" og kom inn dagen etterpå og spurde om vi ikkje kunne gjøra sånn med deira fjernsyn og. L.L.jr. svar då: - Nei, helst ikkje!

Butikker i Odda i 1962-63 Butikken til Reisæter i 1962-63. Foto: NVIM arkiv

 

 

Radio- og TV-butikken til Reisæter på 1970-tallet Reisæter sin butikk het senere Radio-TV-Stereo. Foto: Bjarne Eidnes NVIM arkiv.

 

Jon Digranes Fiskeforretning

Kristin Digranes fortel:

Far min Tore Digranes overtok fiskeforretningen i Brotateigen etter faren Jon i 1923. Handelen vaks og i 1939 Sette han opp eit moderne forretningsbygg på ei tomt han kjøpte lenger borte i Eitrheimsvegen. I november månad begynte vi å ta imot tingingar til jul: torsk, lutafisk, hummar, ryper m.m. Alt skulle ut på same dag, og det var viktig å ha nok varer. Torskoen kom i brønnskøyter frå Bergen og gjekk i mærer ved Kolakaien. Lutafiksen laga dei sjølve. Om lag 200 kg tørrfisk vart sett i vatn ei veke før jul, i tillegg kom lutanakkar. Det var mykje arbeid og pass med lutafisken. Fleire utflytta oddingar ba om å få tilsendt lutafisk til jul. Det var vanskeleg med emballasje til slike varer, men brennevinsøskjer viste seg å vera framifrå, og det var mange slike som vart liggande att på HSD-lageret før jul.

Fjerde søndag i advent laga Olav juleutstilling med røykelaks, rype og hare, grønsaker og alt butikken hadde å by på. Så kom den travlaste dagen i året. - Det var noko heilt spesielt, og er det noko eg verkelg saknar så er det stemninga julafta, seier Jon. - Vi hadde det så travelt veit du, men når alle hadde fenge sitt og handelen roa seg, då var det jul.

Jon køyrde rundt med julefisken, og då julekvelden kom kunne mor, far og Olav leggja av seg arbeidshabitten go ta på seg helgekleda. Men hadde dei gløymt noko? Det var alltid med ank vi tok telefonen. Oftast gjekk det bra, men eg hugsar ein gong at dei hadde gløymt å senda juletorsk til Vintertun. Vi hadde fått Forden då, så dei fekk køyrd fisken slik at dei på Vintertun fekk han før kyrkjeklokkene ringde helga inn.

 

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Kraftmuseet

Norsk vasskraft- og industristadmuseum


Naustbakken 7, 5770 Tyssedal
Telefon: 53 65 00 50
post@kraftmuseet.no