NVIM

Velg språk

  • no_NO
  • en_GB
  • de_DE

Søk

Du er her:

Skalltaket - råstofflageret

Bygg 054, byggeår 1955-56. Areal: 4875 m² Høyde: 15 m til gesims, 20 m i toppen av buen.

Skalltaket from NVIM on Vimeo.

 

 

Råstofflager for all produksjon på smelteverket. I utgangspunktet for kalk og koks for karbidproduksjonen. Her foregikk lagring og sortering av råvarene, og her var landingsstasjon for taubanen. Et visuelt viktig bygg av norsk pioneringeniørkunst.

10 000-18 000 tonn kalk ble lagret her før kalken ble ført på gummitransportbånd fram til kalkovnene.

Skalltaket er en åpen, langstrakt betongkonstruksjon med tak båret av søyler. Betonggolv med underjordisk kulvert for transport i lengderetningen. Transportbånd, gangbro og taubanelinje med snupunkt for vagger oppunder himlingen. Anlegget med bygningene på kortsidene og transportforbindelse for videre distribusjon av råstoff, er i ubehandlet armert betong.

Vaggene kom med taubanen fra importkaia og videre inn  gjennom et mottakshus som ligger på den korte enden av skalltaket der de snudde rundt et hjul når de kom til enden av skalltaket. På vegen ble det tippet  koks i nordre del av lageret og kalkstein i sør. På kortenden mot sør ligger knusestasjon og omlastingsstasjon for kalk, og mot nord ligger mottakstårn for taubanen.

Konstruksjonen av skalltak er en norsk ingeniøroppfinnelse utarbeidet av Dr.techn. Olav Olsen i etterkrigstiden. I en tid med mindre tilgang på materialer, var denne konstruksjonen fordelaktig. Konstruksjonen gjør det mulig å ha stort takspenn som hviler på noen få støttepunkt. Taket er bare 8 cm tykt, forsterket med tverrgående ribber og betongbjelker som forbinder de bærende søylene som ligger ytterst mot kanten av det buede taket. Under taket er en stor åpen flate, og alle funksjoner knyttet til lageret er trukket ut mot sidene eller hengt opp i høyden, slik at rommet under skalltaket er mest mulig åpent.

I sør har lageret en endevegg i armert betong med forsterkningsribber på langs og på tvers som et rutemønster. Denne veggen er der ikke primært for å støtte taket, men for å støtte opp haugene av kalkstein. 

 

 

Kvar morgon i barndomen vakna eg til den lågfrekvente lyden. Gnissinga og skuringa frå eit smelteverk som aldri kvilte. Drønnet frå vognene på trallebana som pumpa ut kalkstein i lageret på Nylandsflata.Seinare har eg tenkt at det var Oddas hjarteslag. Kalksteinen som fall frå vognene  ned i lageret på Nylandsflata. Eit seigt hjarteslag. Eit slag kvart trettiande sekund. Men eit hjarteslag var det. Eit nytt hjarte, eit sterkt hjarte som moderniserte dette landet. Plassar som Odda førte nasjonen frå primær til sekundær i eitt einaste klyv.

Frode Grytten 

Bikubegang

 

 

Informasjonsskilt Smelteverkstomta

Tegning av skalltaket fra 1958

Tegning av skalltaket fra 1958

  • thumbnail
  • thumbnail
  • thumbnail
  • thumbnail
  • thumbnail
  • thumbnail
  • thumbnail
  • thumbnail
  • thumbnail

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Kraftmuseet

Norsk vasskraft- og industristadmuseum


Naustbakken 7, 5770 Tyssedal
Telefon: 53 65 00 50
post@kraftmuseet.no