Du er her:

"Tyssedal rundt" - 4. oktober 2017

Av Vidar Våde

I forbindelse med arbeidet vårt for å gjøre Tyssedal sin historie mer kjent blant folk tok Bjørn Seim og jeg på oss ansvaret med å guide Odda Turlag rundt i dalen.

Det gjaldt ikke hele dalen, men utvalgte områder som i stor grad dekka historien vi ville ha frem.

 

Vi kombinerte turen med faktiske opplysninger om utviklinga i dalen fra århundreskiftet og litt krydra historier som viste blant annet den klassemessige sammensetningen i befolkningen.

 

Turen varte i 3 timer og blei ekstra krevende fordi været var prega av en del kraftige regnbyger. Men vi fant løsninger ved å stå under noen overbygg foran tidligere butikker og foran kirka.

 

Vi starta ved parkeringsplassen nedenfor Samfunnshuset der Bjørn fortalte om bakgrunnen for det moderne Tyssedal med oppkjøp av elva Tysso og fallrettighetene knytta til den. Han fortalte også om bygningene vi hadde rundt oss. Blant annet Samfunnshuset og alt som var knyttet til det og hvordan det litt etter litt blei tømt for aktiviteter der noe blei flytta til Odda.

Vi vandra videre langs den tidligere elva og fortalte om fiskebutikken til Heltberg. Fisking av ”kloakkørret”. Tunnelen til Odda og tunnelen som førte elva Tysso til sjøen lenger sør. Det blei også historier om bensinstasjonen til John Moe og ølutsalget til Jan Lervik.

 

I svingen ved Bakeriet og lekeplassen på Kvernhusteigen blei det fortalt om bakeriet sin historie, øvre og nedre drankegate, og historier om oppfinnsomheten for å skaffe seg nok skjenk.  At det heter Kvernhusteigen kom av kvernhuset til Kristen Tyssedal som lå litt lenger borte mot elva. Videre blei det fortalt historier om taubanen til Skjeggedal som blei ulovlig brukt til persontrafikk. Taubanen var ferdig i 1914.  Den starta på lekeplassen og endestasjonen var ved siden av inntaksdammen i Skjeggedal. Den blei lagt ned da veien til Skjeggedal sto ferdig i 1931.

 

Vi stoppa opp ved den nedlagte Samvirkebutikken som starta opp i 1937 og blei nedlagt i 19 ?. Rett nedenfor butikken var det planlagt å sette opp et Folkets hus, som det blei samla inn penger til i flere år. Det arbeidet sto de to fagforeningene i bygda for. Først i 1970 blei det en realitet ved at det blei bygd samfunnshus, som nevnt tidligere.

 

Neste stopp var utenfor den tidligere butikken til Berta Gangdal. Bjørn fortalte om butikkens historie, med de forskjellige eiere, og om Lasarettet (sjukestova) som lå rett ved siden av butikken. Det samme gjaldt historien knytta til den første Barnehagen i dalen, som for lengst er revet og det er kommet en helt ny og moderne barnehage.

 

Videre gikk turen til Brannstasjonen som blei bygd i 1949 og som blei en base for Bygningskommunen i Tyssedal. Den blei en realitet allerede i 1916, og  opphørte i 1959. Allikevel fortsatt brannstasjonen med flere ansatte i mange år, som en del av Odda kommune sin vedlikeholdsavdeling, og brannvesen.

 

Den gamle brannstasjonen i Tyssedal 1945-1950  

Den gamle brannstasjonen i Tyssedal før 1950. Foto: Nvim arkiv

Den nye brannstasjonen i Tyssedal etter 1950

Den nye brannstasjonen i Tyssedal etter 1950. Foto: NVIM arkiv

 

Neste stopp var kirka. Der er et overbygg så vi sto tørt. Den sto ferdig i 1965, og Tyssefaldene hadde en aktiv rolle i å få den bygd, og deltok under oppføringen.

Vidar benytta anledningen til å fortelle om Brakkebyen som var en sjølstendig bydel i dalen, med 17 brakker som husa folk av alle kategorier. Der var det både Samvirkelag, offentlig toalett, kafe og dansesal. I tillegg Frelsesarmeen med stor aktivitet for både unge og gamle. Det var den siste brakka som blei revet en gang på 80 tallet.

 

Der gikk også piggtrådgjerdet med låst port for at ”finefolka” skulle sikre seg mot ”brakkerampen”. På 30 tallet blei piggtrådgjerdet utvida for å sikre at grønnsaker og frukt ikke blei stjålet. Da var det også vakt.

Videre til Gartneriet som nå er bebygd med eneboliger. Det var et viktig tiltak som Tyssefaldene hadde ansvaret for, helt fram til på 30 tallet. Tyssefaldene hadde ansvaret i første periode. Seinere overtok gartner Holm og deretter gartner Træen. Det spesielle var at drivhusene blei drevet av nesten ”gratis” strøm fra Tyssefaldene.

Videre til Eikåker der Bjørn fortalte historien om gården til Kristen Tyssedal, og hvordan han brukte inntektene på salg av fallrettighetene han eide, til å bygge et flott våningshus, som seinere blei legebolig til bedriftslegen. Det blei fortalt flere humoristiske historier knytta til ”legegjerningen”. Videre fortalte Bjørn om gården slik den blei drevet helt fram til kommunen overtok, og la den ut til boligbygging på midten av 70 tallet.

Videre til Tyssefaldenes direktørbolig, som no er privateid. Det blei fortalt om Hysings private gartner og hjelper, som produserte både poteter og erter, og som hver dag henta poteter  til familien.

Så til parken der vi søkte ly inne i paviljongen som blei innvia 17.mai 1928. Det var flere som hadde både sunget og spilt i denne. Rett ved siden av paviljongen står bautasteinen, og der Bjørn fortalte om åpningen 17.mai 1948.

Så tok vi for oss den monumentale skolen. Den første skolen var en trebygning. Den lå midt på det som er skoleplassen no. Ferdig i 1911. Den blei fort for liten og i 1919 sto første del av nåværende skole ferdig, med gymsal. Men allerede i 1932 kom resten av skolen med noe så flott som et badebasseng. Seinere blei det bygd et nytt basseng under skoleplassen, som kommunen dessverre har lagt ned. Det blei fortalt en del historier om livet på skolen og de spesielle lærerne.

 

Så gikk vi ned ”Olabakketrappene”. Trapper som blei holdt ved like og fri for snø av Tyssefaldene i mange år til Statkraft overtok.

I enden av trappene ligger boligen til Ola Skjeldås, som har stått tom i mange år. Det var det blant anna kafe og femøres spilleautomat. Ola fikk tilbud om å flytte til Odda, men ville ikke flytte fra ”barndomsheimen”.

På vei mot sentrum stoppa vi opp og betrakta bedriftsområdet til TiZir. Bjørn fortalte om de forskjellige bedrifter og bedriftsforsøk som hadde vært på den tomta, og om kampen for ny bedrift på 80 tallet.

Etter ønske fra Turlaget bevega vi oss opp på Tveitahaugen.

På veien opp fortalte Bjørn om ”Veien”, eller ”Verdens ende” som det også hette på folkemunne. Det var en bra plass å bo. Nær sjøen med alle fasiliteter. Sentrum i Tyssedal på mange måter. Da moderniseringa av aluminiumsfabrikken starta på begynnelsen av 50-tallet blei det verre å bo der, og folk ønska seg lenger opp i bygda.  Da Tyssedalstunnelen sto ferdig på 60-tallet blei ”Veien” ei slags bakevje. Da arbeidsfolka  fra Tyrkia kom, var det de som bosatte seg der med sin levemåte. I dag er alt revet, Men en ny driftsentral for Ilmenittverket er blitt bygd der.

 

Boliger ved "Verdens ende". Foto: NVIM arkiv

 

 

På Tveitahaugen ligger en av de første hagebyene i Norge. Den var i all hovedsak ferdig i 1916, og hadde som filosofi at arbeiderne ville yte mer når de bodde anstendig og vakkert.

Vi fortalte at boligen på ”Kattuglehaugen” var den første boligen til sjefen på Tyssefaldene, Rech. Han hadde ikke tittel direktør, fordi hovedkontoret lå i Kristiania (Oslo). Vi gikk opp ”Engelskbakken” og bort på Planen slik at vi fikk se Tyssedal fra en annen vinkel. Der kunne vi peke ut hvor ”Brakkebyen” hadde vært og det var lettere å se boligene i ”Dollargata”.

 

Direktørboligen på "Kattuglehaugen" i Tyssedal. Foto: NVIM Arkiv

 

 

Vi gikk så bort til monumentet ”Elektra”, der alle gikk runden inne i monumentet, opp noen trapper og tilbake oppe på monumentet. Vidar fortalte om hvordan ”Elektra” var blitt til. Symbolikken i monumentet og hvem kunstneren var. Han fortalte også hvorfor det ikke var blitt holdt ved like. Monumentet blei overrekt kommunen fiks ferdig i mai 2000.

 ”Elektra” står akkurat der ”Storhotellet” hadde stått. Det var ferdig i 1918 og besto av ungkarshybler og et storkjøkken. Etter noen år blei deler av bygget (østfløyen) ombygd til familieleiligheter.

Så gikk vi ned trappene til Slottet, der Bjørn fortalte om Slottets historie og butikkene og kafeen som hadde vært på Tveit. Rett ved siden av Slottet. Det var flere som huska at på kolonialen til Eriksen blei det brent kaffe. Vidar fortalte en historie om et snodig tobakkstjuveri, og at han som nygift hadde bodd på loftet hos ”Strikk og co”, (tidligere Øystese manufaktur).

Vi gikk ned til hotellet, men før vi gikk inn fortalte Vidar om Festiviteten. Hvor fort den var blitt bygd og at den sto ferdig desember 1913. Det blei fortalt flere historier om det som hadde skjedd både inne og utenfor lokalet.

Så gikk vi inn på hotellet til et godt måltid. Vidar holdt den samme talen til Turlaget, som han hadde holdt for gjestene da hotellet feiret 100 år, i 2012.

 

Vi fikk hver vår flaske vin og sjokolade som takk for innsatsen.

15. oktober 2017.

Vidar våde.

  

 

 

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Kraftmuseet

Norsk vasskraft- og industristadmuseum


Naustbakken 7, 5770 Tyssedal
Telefon: 53 65 00 50
post@kraftmuseet.no