NVIM

Velg språk

  • no_NO
  • en_GB
  • de_DE

Søk

Lokale krigsheltar

Krig er fyrst og framst ei tragedie. Mange oddingar vart tekne til fange, torturert og drepne av nazistane. Her vil vi fortelje om nokon av dei.

Følgande artikkel stod å lesa i "ODDA-SPORT" i februar 1946:

 

Så letter vi litt på sløret

 

Nå kan vi snakke og skrive om saker og ting som vi helst ikke burde nevne for bare vel et halvt år tilbake. Vi skal fortelle om da de kjente idrettsmenn John Helle, Adler Haugland og Emil Engelsen fikk føle den tyske voldsmentaliteten på sin kropp.

 

Det hendte sommeren 1941, den dagen John Kjellevolds lille "Bitten" kom til verden. Begivenheten måtte jo feires og de angjeldende med Kjellevold som vert kom sammen for å ha en hyggelig stund. På denne tiden ble parolen om V. kampanjen sendt ut over London radio (våren 1941 ble det i den britiske radioen startet en propagandakampanje i radioen, der tegnet «V» for victory ble tatt i bruk). Tyskerne var klar over at dette ville bli farlige saker og gikk til mottrekk ved å nytte seg av det samme tegnet i sin propaganda. Oddas befolkning våknet en morgen opp til en by som var bemalt på kryss og tvers med V-tegn og nazistiske symboler. Det var ikke særlig dekorativt der den ferske malingen rant nedover handelsmennenes speilglassruter.Var det noen i Odda som næret sympati for nazismen, så tok de det nå opp til revisjon. Det ble en propaganda som virket mot sin hensikt.

 

Dette satt da disse karene og snakket om, og ble enige om at noe måtte gjøres. Her skulle det gjøres et mottrekk, slåes et slag for fedrelandet. Planen gikk ut på å male et svært V-tegn med Haakon 7.s initialer på asfalten oppe ved Nyland. Lakkfarger var anskaffet og befant seg på et sikkert sted.

 

Planen ble enstemmig vedtatt, og da mørket la seg gikk de unge herrer til aksjon. På veien treffer de en kamerat som kommer fra et bedre selskap som på død og liv vil slå seg sammen med dem. Det var ikke helt som planlagt, men han var en pålitelig kar, og fikk være med. Det var stille og folketomt i gatene og den lystige vennen mente at aksjonen burde innledes med kongesangen. Forslaget var ikke helt enstemmig, men siden det var flertall for det, hevet herrene røsten og lot tonene fra kongesangen runge mellom fjellene i den stille sommernatten. Dette var neppe vel overveiet, for to tyskere som var ute i et eller annet gjøremål kom syklende forbi.

 

Ikke lenge etter ble den stille sommernatten flerret av et brøl som bare en "Overbefal-på-tå-hev-og-brøl-sturmbandführer" kunne prestere. De feststemte herrer snudde seg forskrekket og så inn i to revolvermunninger. Et nytt brøl gjorde dem bekjent med at de var arrestert og at de hadde å følge med til Eidesmoen. Her ble de satt inn under bevoktning til neste dag, da de ble tatt inn til forhør av kommandanten.

 

Hittil hadde det nærmest bare vært moro, men nå forstod de at dette kunne bli alvorlige saker. Det eiendommelige hadde nemlig hendt at mens disse karene var på vei for å male V-tegnet, så var dette allerede utført av en annen gruppe, på nøyaktig samme sted. Kommandanten beskyldte de fire for dette. Hender og skosåler ble forlangt fremvist for om der muligens kunne finnes rester av maling. Da han ikke fant noe direkte bevis, og tre av karene opptrådte temmelig demonstrativt, mistet kommandanten etterhvert kontakten med den sunne fornuft. Han ble aldeles rasende og forlangte at disse tre skulle avstraffes så ettertrykkelig at de husket det.

 

De ble ført over i et annet hus og pisket. De fikk en helt umenneskelig og barbarisk behandling. Skiløperen og idrettsmannen John Helle ga ikke en eneste lyd fra seg, noe som ergret kommandanten. Han skulle ydmykes, han skulle i kne. Dette oppnådde han ikke, men Helle fikk en alvorlig nyrelidelse etter denne historien.

 

Etter denne behandlingen skulle de marsjere ned på Nyland og vaske vekk malingen. De ble beordret til å skaffe egne vaskemidler. Folk strømmet til for å gi dem en håndsrekning, men tyskerne sørget for at de holdt behørig avstand.

 

Det ble langt på dag før de kunne komme under legebehandling. Dr. Håvik som behandlet dem ble så rasende at han freste lenge etterpå bare han kom i nærheten av en tysker. Han startet en kampanje som resulterte i at kommandanten måtte reise fra Odda.

 

Enten dette V-tegnet ble mer synlig når det tørket, eller at det i nattens mulm og mørke var blitt frisket opp igjen vites ikke med sikkerhet, men sikekrt er det at det stod der like skinnende som før. En av kommunens arbeidere ble utkommandert til å fjerne det. Denne gikk løs på tegnet med hakke og meisler, med det resultat at det nå ble inngravert i asfalten. Der stod det da meislet det symbol som vitnet om at den norske motstandsbevegelsen ikke lot seg kue. Tvert imot - den vokste, på tross av tortureringen, på tross av alle dem som ble stilt opp mot muren - eller nettopp derfor.

 

John Helle på ski med idrettskamerater i 1930-årene John Helle som nummer 3 frå venstre. Foto: Kraftmuseet arkiv

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Kraftmuseet

Norsk vasskraft- og industristadmuseum


Naustbakken 7, 5770 Tyssedal
Telefon: 53 65 00 50
post@kraftmuseet.no