NVIM

Velg språk

  • no_NO
  • en_GB
  • de_DE

Søk

Krigsåra i Odda

Tyske fly passerte stadig over Odda etter 9. april 1940. Ingen tok det så veldig alvorlig før den 23. april da krigen traff Odda som lyn fra klar himmel.

 

Tyske bombefly kom lavt over Odda og begynte en uventet terrorbombing. En av de første bombene traff og knuste et av Odda Smelteverk sine bolighus på Freimsanden, på folkemunne kalt "Ulvehiet".

Fire mennesker mistet livet: Hilda Hjørnevik, Bergljot Halling, Ragna Johannessen og hennes 15 år gamle sønn Olaf Rolf.

Flere ble alvorlig skadet og en mistet synet. Krigen som oddingene bare hadde lest om ble blodig alvor. Det brøt ut fullstendig panikk, de fleste ville ut av byen. Evakueringsnemda tok i bruk alle disponible transportmidler og folk flyktet oppover dalen og utover fjorden. Kalkbåten "Sørfjorden" gikk med full last av flyktninger til vestsida av fjorden. Alle steder tok bygdefolket vel imot de evakuerte og hjalp dem på beste måte.

 

"Ulvahiet" på Freimsanden i Odda

"Ulvahiet" på Freimsanden før det ble bombet. Foto:NVIM

 

 

Krig og fred i Odda

"Ulvahiet" etter bombinga. Foto:NVIM

 

 

Krig og fred i Odda  

Bergen Bank, politistasjonen og Skytningstova kafé. Foto: NVIM

 

Bombing i Odda sentrum 23. april 1940

Fra bombingen i Odda sentrum 23. april 1940. Foto:NVIM

 

Aslaug Vikør fortel i "Odda i manns minne":

 

Den 23. april 1940 var den grusomste dagen i mitt liv. Om morgonen måtte eg opp til syarbeidet  i "Kvinners hjelpetjeneste" Eg følte meg ikkje vel, fekk feber og kom meg heim. Eg tok medisin og sovna ei stund. Frå senga eg låg i såg eg fly mot himmelen. Me sprang ikkje inn i kjellaren slik ordren var, men så small det. Vindauget fauk opp og eg såg mykje eld og rauk gjennom det. "Eg trur dei bomma!" skreik mor og for ut til kjellaren. Eg måtte få på meg meir klede og var heilt fortumla. Då ser eg gjennom andre stoveglaset at fleire bomber i lag går forbi svenskebåten som låg nedmed kolakaien. Dei landa i sjøen ca 100-200 meter frå båten. Det var første raidet.

 

Me var i sjokk. Eg kom meg ut og der kom ein svenske frå båten springande. Han tok meg under armen og for med meg heilt opp til skoggrensa. For han var redd! Han fann seg ei ur og kraup inn så langt han kunne, tente seg ein sigarett og sa: "Dom kan bara prøva at komma til Sverige!"

 

Så gjekk alarmen igjen og ein tornadoliknande lyd av fly og bomber kom. EIn lyd som sat i meg lenge. Målet for bombinga var Hospitset der øverstkommanderande heldt til, men det var skytningstova som fekk det. Ei bombe fall i Opo og dei sende kuler etter alt som levde på brua. Etter ei tid kom folk fram frå urer og var redde. Me fekk beskjed om at båten "Sørfjorden" skulle gå utover fjorden med dei som ville evakuera. Me pakka og var ganske skjelvne då med om kvelden gjekk over brua og inn til Odda. Me vassa i glas, det fanst ikkje ei heil ruta igjen i heile rådhuset. Me vart evakuert til Rogdaberg og vart teken svært godt imot der.

 

 

Det gikk noen dager før tyskerne viste seg i Odda, men den 2. mai kom det en fortropp som slo opp denne proklamasjonen:

Til befolkningen

Den tyske øverstkommanderende har gitt ordre om følgende: "Envher sammenstimling av folk på gatene er forbudt. Mellom kl. 23 til kl. 5 morgen har alle å holde seg innendørs, og enhver ferdsel i gaten mellem disse klokkeslett er forbudt"

 

 

Dermed dro de sin vei igjen, men 15. mai ble det opprettet Ortskommandantur i Odda. Den første Ortskommandant var kjeksfabrikant i det sivile og interesserte seg først og fremst for brødforsyningen til soldatene sine.

 

 

Nordag anlegget på Eitrheim under 2. verdenskrig

Tyske offiserer inspiserer Nordaganlegget på Eitrheim. Foto: NVIM

 

På Eitrheim begynte det tyske foretaket Nordag bygging av en større elektrolysehall for aluminium, og Nordag opptok forhandlinger med Tyssefaldene om utbygging av Tysso 2 for å skaffe kraft til prosjektet.

Forhandlingene ble bevisst sabotert av Tyssefaldene som ikke fant det formålstjenlig å slippe Nordag inn som aksjonær i selskapet, men heller "forhandlet" for å hale tiden ut. Tyskerne ble utålmodige og satte i 1941/42 i gang arbeidet med Tysso 2 etter sine egne planer, men uten noen avtale med Tyssefaldene.

På Eitrheim og i Skjeggedal var til tider bortimot 1000 mann i arbeid, mange av dem russiske krigsfanger. Da krigslykken begynte å snu ble det hele oppgitt sommeren 1943. Det meste ble revet og skipet med båt fra Eitrheim til Tyskland. Arbeidet som var gjort på Tysso 2 skulle siden vise seg å få liten eller ingen verdi.

 

Krig og fred i Odda Nordag-anlegget på Eitrheim. Foto:NVIM

 

 

Året 1943/44 ble på mange måter et vanskelig år, med mangel på nær sagt alt. Men det var tydelig at krigen måtte gå mot slutten. En funksjonærbolig i Tungebrekka som var rekvirert som residens for "Ortskommandant" ble omsider frigitt. Diverse rom i den store boligen i Hovden ble frigitt fra "Wehrmachts" innkvartering. En annen funksjonærbolig i Tungebrekka var fremdeles beslaglagt som det lokale hovedkvarteret til Gestapo. Det stod en gufs av uhygge fra dette huset.

 

I disse harde krigsårene grodde det fram en samkjensle mellom alle, uansett stand og stilling. Selv om radioene lenge hadde vært inndratt manglet det aldri oppmuntrende nyheter fra London. De ble spredt muntlig og skriftlig og var kjærkomne vitamininnsprøytninger i mørketiden.

 

 

Frigjøring og fred

 

Så kom endelig dagen alle hadde sett fram til - kapitulasjon og firgjøring!

Allerede 7. mai 1945 gikk flaggene til topps i Odda - men den 8. mai var den store frihetsdagen. Folk samlet seg på torget, det var hornmusikk, jubel og dans. Frigjøringen gikk smertefritt uten alvorlige episoder. De britiske fallskjermsoldatene "Red Devils" tok sammen med lokale hjemmestyrker kontrollen over de tyske soldatene som var igjen i Odda - 330 på Eidesmoen og 600 i Skjeggedal. Myndighetene avløste de få lokale nazistene som hadde fungert under krigen.

 

 

Krig og fred i Odda Jubel i gatene i Odda på frigjøringsdagen 8. mai 1945. Foto: NVIM

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Kraftmuseet

Norsk vasskraft- og industristadmuseum


Naustbakken 7, 5770 Tyssedal
Telefon: 53 65 00 50
post@kraftmuseet.no